Jone Wiig – ”Sleg gulerødene va før i tiå!”

Suksesshistorier – vinner av Det Norske Måltid 2015

Jone Wiig


Tekst: Solfrid Sande

Jone Wiig

Vikveien 140, Vik.
15 ansatte på vinteren, 28 på sommeren.

www.gourmettomat.no

Drivhus og grønnsaksproduksjon på friland.

”Sleg gulerødene va før i tiå!”

Med tradisjonell konserveringsmetode, god smak og ny emballasjedesign er gulrøttene fra Jæren blitt en suksess.

– Det Norske Måltid ble et springbrett for oss, sier Jone Wiig.

”Sjitne gulerøde” fra grønnsaksbonde Jone Wiig ble Årets det grønne – naturell vinner i 2015. Etter prisen tredoblet salget seg, og i år er det igjen sådd for vekst. De ansatte er klar til ta i mot årets avling i det nye pakkeriet med støtte fra Innovasjon Norge.

Tradisjonell med ny vri

– Far leverte skitne gulrøtter i alle år. Før var det jo vanlig. Han var standhaftig og hold igjen på vaskingen når den kom inn i bransjen, forteller Jone Wiig.

På gården til grønnsaksbonden er det gulrot, agurk, blomkål og kålrot som vokser seg klare for markedet i de store i åkrene og inne i drivhus ute på Vik på Orre. Da Jone tok over gården fra faren, måtte han gjøre et valg. Slutte med skitne gulrøtter, eller endre konseptet og fortsette. Han valgte det siste

– Smaken i gulroten ligger helt ytterst i skinnet, og jord utenpå gjør at den beskyttes, og bevarer mye mer av smaken, forteller Jone Wiig.

Også juryen i Det Norske Måltid bemerket den gode smaken. De beskrev den som usminket, med naturlig utseende, og jevn størrelse.

Den skitne gulroten har fått en ny emballasje for dagens marked. Den brune papirposen med vindu, har enkle tegninger av gulrot, med navn og tekst på ekte jærdialekt, som skiller seg ut i grønnsakshyllene.

– Vi forteller hva vi gjør, og viser frem produktet vårt i emballasjen, og hva prosjektet og historien vår er, sier Jone Wiig.

Enkelt, ekte og sjarmerende, med budskap som, ”Dei helle bære dei sjitne” dæ sa allti hu mor!, ”Goe råvare = goe mat”, ”Best i smag”.

Foto: Solfrid Sande

Nibio og Nofima

På gården prøver han gjerne ut nye sorter på leting etter den beste smaken. Etter prisen i Det Norske Måltid kom Jone Wiig i kontakt med Randi Seljåsen, med doktorgrad i smak og gulrot, hos Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Sammen med fagfolk fra Nofima har de funnet, og smakt seg frem til best sort gjennom et forskningsprosjekt.

– Vi jobber hele tiden med å få til en god smak på gulrøttene, og har derfor hatt stor fokus på hva som påvirker smak og kvalitet, sier Jone Wiig.

De testet fire sorter gulrot til konseptet ”Sjitne gulerøde”, lagring, smak og en forbrukertest. De fant at det er viktig å unngå tørke, og annet stress i dyrkningsperiode. Det kan gi dannelse av bitterstoffer og uønsket smak.

– Gulroten er akkurat som epler, med mange ulike smaker. Nå har vi funnet en som vi liker godt. Den er vår hemmelighet, forteller Jone Wiig.

Den skånsomme behandlingen med bruk av støtdempere både i innhøsting og i pakkeprosessen er viktig. Den skitne gulroten er gjennom forsiktig og stort sett manuell håndtering fra den dras opp av jorden, til den havner i posen. Der ligger nemlig nøkkelen til suksessen, og til å bevare smaken.

Vi må ha fokus på det forbrukeren vil ha, for de blir mer og mer opptatt av smak og kvalitet, mener Jone Wiig.

Foto: Solfrid Sande

God smak

Forbrukertesten i studien til Nibio og Nofima, viste også at forbrukerne foretrakk den samme gulroten nyhøstet og etter fem måneders lagring. Søthet, gulrotsmak og sprøhet endrer seg lite gjennom lagring. Faktorer som ”Norsk produsert” og ”Miljøvennlig emballasje” var viktig når forbrukerne skulle velge.

– Vi må ha fokus på det forbrukeren vil ha, for de blir mer og mer opptatt av smak og kvalitet, mener Jone Wiig.

I Norge brukes mindre plantevernmidler, og det er strenge krav forteller bonden. Hos Jone Wiig brukes minst mulig sprøytemidler, det lukes manuelt, og i drivhusene brukes biologisk bekjempelse. Han ser nå at flere av bøndene er blitt flinkere til å gjøre det som trengs for å lage god mat, og det er nå større fokus på smak og kvalitet, enn bare på volum, mener Jone Wiig, og legger til.

– Forbrukeren er en kresen rase. De kjenner igjen en kvalitetsgulrot, og da må vi levere det kunden vil ha, og vi må produsere kvalitet som er bedre enn det som kommer fra utlandet.

Foto: Solfrid Sande